Fortryllede fjell

"Du trenger ikke å gjøre det stort", sier svigerinnen min. "Bare skriv i ti minutter, det holder. Jeg merker at jeg har lyst til å skrive om alt som skjer, men jeg gjør det så vanskelig for meg selv at jeg aldri får gjort det. Så dette er ikke en beretning om de siste ukene, mer et øyeblikksbilde. Nå har vi fullt hus. En ganske kul følelse, men også et ansvar. Det er så fint å kunne vise alt til broren min. Når vi står på havnen sammen og kikker ned i vannet på jakt etter krabber, sjøstjerner og sjøanemoner, føles det som da vi var små sammen. Vi tilbrakte timevis på bryggene langs kysten på jakt etter krabber.

Med familien opp på Seter, platået som praktisk talt tilhører bakgården vår. Du vandrer der mellom fjellene i et jomfruelig hvitt landskap. Vasser gjennom snøen mens fargene sakte forsvinner i mørket. Over oss ser vi månen. Jaap spør hva det er som er så vakkert her. Jeg kan ikke beskrive det konkret, men det ordet jeg kommer til å tenke på er "magisk". For meg er fjell ren magi som får det til å synge inni meg. For noen dager siden gikk jeg til utsiktspunktet over huset vårt. Jeg er ikke så god til å klatre i det hele tatt, for jeg puster som en kjerrehest, mens Den hopper opp og guttene ser ut til å fly. Likevel elsker jeg det. Tårene rant nedover kinnene mine, og jeg lurte litt irritert på hva det var som foregikk. Helt til jeg skjønte hva som foregikk; en dyp følelse av takknemlighet for at jeg får lov til å være her. De siste dagene har været snudd 360 grader. Det snør, hagler og blåser. Den nyplantede urtehagen min skjelver av kulde. Likevel er den fortsatt flott.

Men ikke uten utfordringer. Våre tyske gjester har nettopp, mot vårt råd, dratt ut for å fiske mens det blåser kraftigere enn det som er forsvarlig for båten. La oss håpe det går bra for både båten og gjestene våre!

Ps Jeg åpner akkurat en bok jeg har fått av en venn, som en annen venn nettopp har tatt med seg. Den ser også ut til å inneholde et kort og en gave. Et halskjede med en vindrose og all lykke. Hun forteller meg at jeg har hjulpet henne så mye og at hun alltid sa farvel klokere etter et besøk. Så søtt, takk kjære Febe!

nb_NONB