En vinteropplevelse

Det er nå sent i november, og faktisk fortsatt høst. Men her har høsten for lengst blitt til vinter. En ekte vinter, ikke en våt nederlandsk vinter. September og deler av oktober ga en enorm fargeklatt med knallgule bakker. Gule reflekser med det første hvite på fjelltoppene skapte vakre bilder i det glatte vannet. Havet rett utenfor døren vår fryser ikke så lett til, men isen som synker ved lavvann på fjæresteinene i sidefjordene gir et spesielt bilde. Bekker som nesten er stoppet av isen, vann som er frosset i fallet. Foran døren vår har en liten fjellvegg, der vannet vanligvis renner ned over den, nå istapper som er opptil 15 centimeter lange. Det er ikke vinter ennå, men allerede en opplevelse utenom det vanlige. Denne uken er det meldt skikkelig frost. Naboen spurte om vi allerede har slått på frostsikringen på vannrørene.

I forrige uke var været helt annerledes. Den iskalde østavinden hadde veket plassen for en frisk vestlig storm. Den hardfrosne bakken ble myrlendt igjen, og bekkene begynte å renne. For å kunne fiske og seile selv om vinteren har vi fortsatt to båter i havnen. Noen av pinnene i bryggen, som skulle sikre båtene våre, ble rett og slett slått ut av den sterke vinden og bølgene fra forbipasserende coastere. Båtene våre er fortsatt trygge, men det haster med å forsterke fortøyningspunktene.

Dagene blir stadig kortere. Ved 9-tiden er det lyst, og ved 16-tiden er det allerede mørkt. På solfylte dager er det vakkert lys. Ved solnedgang får fjellene en spesiell, veldig myk rosa farge. Under uværet ble det imidlertid nesten ikke lyst inne. Regnet og skyene farget alt grått. Fjellene på den andre siden forsvant. Lyset er virkelig annerledes her i nord enn i Nederland. Det varierer mellom lysere, pastellmykt, men også så lite intenst at det virker veldig mørkt om dagen når det er gråvær. Vi har hengt opp julelys i stuen for likevel å skape hygge. Med sterk østavind sliter varmepumpen vår med å holde rommet komfortabelt. Vi lærer oss raskt hvordan vi kan varme opp effektivt med en vedovn. Det viser seg å være litt av en kunst. Å sitte rundt vedovnen i mørket gir en koselig følelse. Om kvelden kommer mange stjerner til syne, og nordlyset har også vist seg flere ganger.

I fjellet falt den første snøen for over en måned siden. En tur til Oslo i begynnelsen av oktober gikk i snøstorm gjennom passet på veien til Dombås. Også på fjellene rundt fiskesenteret er det nå hvitt. Dette er ikke så lenge siden. Det er en veldig spesiell opplevelse. Tar du til venstre her, veien bort fra kysten, er det hvitt og kaldt. Tar du til høyre, veien ut mot havet, forsvinner det hvite og isen helt. Jeg mistenker at den varme Golfstrømmen fra det åpne havet langs kysten har mye å si, mens fjellene dominerer på den andre siden. Fiskesenteret ligger nesten nøyaktig i overgangen mellom de to. På skolen til Thijs i Molde kan det være -10 med et tykt lag snø, mens det her er snøfritt og rundt frysepunktet. Og så ligger vi rundt 20 kilometer fra hverandre i luftlinje.

nb_NONB